Det blir langt mellom oppdateringene her, men ettersom sesongen starter skal jeg bli flinkere til å oppdagere :-)… tror jeg 🙂
21. og 22. mars var det 1.samling av årets bruttotropp. Det var en iskald opplevelse, men Effie fungerte kjempefint i hallen.
Vi ble delt opp i grupper, og jeg kom sammen med en kjempefin gjeng med mye kompetanse. Vi diskuterte løsninger og kom frem til hva som fungerte best. Det er tøff konkurranse for ei lita frøken som liker ha det på sin måte, men vi gir alt og ser hva det holder til 🙂
Første uttaksstevne er i Arendal i april – og da ser vi hvilken vei det går. Effie kan det mamsen får til 🙂
For en langhelg vi har hatt 🙂
Torsdag reiste vi til Kongsvinger med bilen full av hundeutstyr og forventningsfull til dagenes hendelser.
Vi hadde leid hytte på Sigernessjøen Familiecamping fra torsdag til søndag og håpet at det ikke skulle bli for bløtt og kaldt – for det er ikke akkurat verdens beste standard.
Torsdag skulle vi på kurs for Krisztina Kabai og jeg for min del var mest spent på om Effie hadde tenkt hun skulle løpe eller gå. Det gikk over all forventníng og hun ga faktisk alt og både hun og jeg hadde en strålende dag og vi lærte mye 🙂
Eli Beate gledet seg og Zelda svarte til forventningene, 15 mnd og lovordene haglet – her er grunnsteinene lagt i riktig rekkefølge og det vil kanskje lønne seg 🙂 De to er grunnen til at jeg meldte oss på. Jeg nyter hvert sekund jeg får være medå se Eli Beate trener sine hunder 🙂
Dag nr. 2 hadde vi kurs med Tobias Wüst, han viste seg å være en riktig hyggelig fyr. Han kunne også sine saker og fikk oss til å løpe som helter. Både Effie og Zelda ga alt 🙂
Etter 2 dager med ganske så heftig kurs, var det på tide med årets Norwegian Open, Norges største stevne og liten klasse hadde 96 startende. Nå viste jeg at Effie fungerte inne i hallen, så nå gjensto det å se om jeg fungerte like godt.
Vi nådde ikke helt til topps, men Effie dro i land en 7.plass i AG3, en 8.plass i H3, en 18.plass i ÅpenHopp og en 6.plass i ÅpenAgility – og jammen er vi med i finalen. De 8 beste fra hver åpenklasse kommer i finalen og vi er med 🙂
Dag 2 så er Effie sliten, men hun gir alt og vi klarer faktisk en 4.plass i Ag3 – Hopp 3 disker vi for jeg har ikke konsentrasjonen på topp. Og da gjenstår bare finalen. Nå kjenner jeg på Effie at hun er seig, og jeg blir urolig. Banen er helt ok, og jeg ser ikke noen problemer i den. Vi har igrunn trent på disse tingene. Når vi kommer igang, er hun som forventet treg i starten, men kommer seg litt etter tunnellen og slalomen jeg presser på…. og jammen glemmer jeg et hinder etter slalomen… Herre min hatt, at det går an !!!!! Men sånn er det når man får feil fokus. Jeg hører folk klapper og tenker at nå får vi bare kjøre på. Vi kommer i mål (feilfritt på en måte ) og Effie tror selvfølgelig at hun har vunnet… og det har hun jo, mitt hjerte har hun for alltid ❤
Vi hadde blitt på 3.plass hvis jeg hadde tatt med det hinderet jeg så glatt gikk rett forbi 😛
Alt i alt kjempefine dager i Kongsvinger.
Nå er sesongen på hell og jeg kjenner at det skal bli godt med en pause.
Vi bor såpass usentralt at det blir mye kjøring og da går hele helgene. Men hva gjør vel det, det er dette vi synes er gøy og man kan ikke bli hjemme hvis man skal kommen noen vei.
Effie debuterte i klasse 3 i Arendal i slutten av april og siden da har hun tatt med seg 4 agilitycert.
Vi er ustabile ennå – men jeg vet at når flyten sitter så har hun en jevn marsfart og da kan alt skje 🙂
Det er litt rart at de løpene som kjennes helt forferdelig ofte gir resultater og andre som er helt knall ender med 5 feil eller en disk… men slik er det vel for mange.
Er stolt av min lille spesielle Effie. Hvis vi tar et agilitycert på NKKs stevne så er hun både norsk og svensk champion.
Her er hennes certløp fra i år.
Vi har ikke fått noen gode resultat fra hopp, så det får være målet for neste år.
Siraja har også gått en del løp, men hun preges av at hun har vært borte lenge. Svingen har ikke blitt mindre for å si det slik 🙂 Men ingen i Norge har det så gøy som henne på banen og det er jo noe 😛
Når hun kommer igjennom står hun som regel øverst på pallen og det har faktisk skjedd noen få ganger i år.
Her er et godt løp fra hvor hun fikk hoppcert med Eli Beate
og her er et hvor hun fikk agilitycert… med mamsen for fører.. 😛
Hun har vunnet noe i åpen klasse også, men alt er ikke filmet.
Hadde vært gøy å fått storcertet på henne også, mangler bare det i hopp og agility.
Lille Zelda Sofia fra fenomenale Wildrains kennel, er også på gang, og jeg gleder meg til de skal debutere.
Det er ennå en del som skal trenes inn, men de har god tid og må fokusere på å gjøre ting riktig, og forte seg sakte.
Jeg for min del drømmer fortsatt om ei lita sheltietispevalp – i år har det stort sett vært hannhunder som har vært født, og jeg kunne ha fått meg noen riktig så bra valper, men magefølelsen har stoppet meg.
Jeg kunne ha fått ei tispe fra Danmark, men hun må bli 4 mnd. før de importeres så jeg stod over det også. (Jeg kommer antagelig til å få angre på en del av disse avgjørelsene !!!)
Det er med en blandet følelse jeg sitter her uten valp nå..men jeg må stole på at jeg har gjort det det rette og at skjebnen vil at jeg skal vente.
Nå er det kvelden i heimen og 3 små pelselsklinger ligger rundt meg og sover.
Endelig har det meste av snøen måtte gitt tapt for solstrålende og vi går en lysere og lettere tid i møte. Det skjer egentlig ganske mye nå og derfor tar vi en dag om gangen og planlegger ikke for langt fremover. Det som er mest spennende er at Eli Beate er russ i år og ble høytidelig døpt i Trysilelva 26.april 2014 – hun fikk det vakre navnet»C2H5OH» som betyr ren etanol. Noe som er sarkastisk ment da hun ikke har rørt alkohol frem til da 🙂
Eli Beate Russ 2014
Eli Beate Russ 2014
Eli Beate Russ 2014
Effie og jeg har endelig fått vært på vår første rekruttsamling. Den gikk over 3 dager i Follohallen og flere fra landslagets bruttotroppen var også med. Det var givende dager, og som forventet hadde Effie og jeg veldig godt av dette. Jeg fikk belønt min prinsesse under stressende forhold, og hun vokste om kapp med utfordringene. Det var fire forskjellige instruktører, som alle var veldig ulike. Jeg vil tro at alle hadde noe utbytte av samlingen. Vi gikk også en konkurranse og Effie og jeg ble nr.3 i Agility og disket i Hopp.
Rekrutter small 2014
Av stevner så har vi vært en tur i Sverige nærmere bestemt Rättvik før påske, og i helgen var i på vårens vakreste eventyr i Arendal. Siraja fikk på nytt debutere etter sin skade i Rättvik og vi krysser fingre og tær nå for at det holder. Hun feiret dette selv med å ta absolutt alle hindrene på banen i sin egen rekkefølge to ganger 😀 Effie gjorde det bedre i klasse 2 og fikk med seg gode resultater hjem. For nøyaktig et år siden i samme hall vill ikke Effie overhodet gå agility og var vettskremt, mine tårer rant og fortvilelsen holdt på å ta overhånd. I år tok hun med seg en 2.plass og to 3.plasser i et stort startfelt – snakk om forandringer. Det er ingen hemmelighet at det har vært mye jobb 🙂
Effie i Rättvik 2014
I Arendal klarte vi å diske 7 av 8 løp tilsammen men vi sturer ikke av den grunn. Det var veldig mye bra i alle løpene både for Siraja og Effie. På søndag debuterte vi i klasse 3. Det var landslagsuttak og jeg tenkte at verre enn dette blir det ikke. Og vips så er vi klasse 3 ekvipasjer. Nå er det bare å jobbe videre med fart, motivasjon og teknikk så håper vi at resultatene kommer og vi skal bli så gode som bare vi kan bli 🙂 Todd var selvfølgelig også med, han er en super laghund 🙂
I dag kom det mail om at Effie og jeg skal være med på Rekruttprosjektet i forbindelse med landslaget. Det er landslagsjef Peter Holmberg som skal lede samlingene og den første samlingen blir sammen med landslaget ser det ut til nå. Jeg gleder meg veldig, for sist var jeg bare tilskuer sammen med Eli Beate og Siraja. Effie er jo flink, så hvis noen klarer å banke litt fornuft inn i hodet mitt så vil det bli bra 🙂 Både hun og jeg har veldig godt av å bli trent av andre og ikke minst med andre. Vi blir litt enstøinger her inne i skogen for å si det mildt Vi skal fortsette med treningen hos Jenni Lethinen også, der får Zelda en super oppfølging i valpe og unghundtiden. Samtidig får Siraja massasje og pass 🙂
Hvis jeg føler ting løsner, skal Effie og jeg melde oss opp i klasse 3 til sommeren.
Til helgen skal vi til Moelv, Effie måtte selvfølgelig få løpetid, men til nå har hun ikke vist noen tegn til å bli dårlig form. Jeg krysser fingre og velger å tro at hun holder stimen i helgen. Har leid hytte slik at gubben kan kose seg med OL mens vi jentene er i hallen. Bare en dag igjen på jobb før det braker løs. Ønsk meg lykke til 😀
Oiii, jeg er noe fryktelig støl i legger og lår. Doggis, Geriljaintervall og løpeturer tar på gitt 🙂 Selv om det er vondt nå, så er det veldig godt for samvittigheten å kommet i gang med treningen. Jobben krever fortsatt sitt, men nå er det lys i tunnelen. Eli Beate leker og trener mer Zelda og de er riktig så flinke. Nå er det veldig gøy å trene sammen igjen. Siraja er også på gang, men her tar vi museskritt…. En liten filmsnutt fra Zelda´s trening.
Lørdagstreningen var ikke på en hel mil, den var nærmere bestemt på 8,5 km – rett skal være rett 🙂 I dag overrasket jeg meg selv med å løpe en halvtime på tredemølla. Husker ikke om det var hverken godt eller vondt, for jeg var i koma, ha ha 🙂
Jobber for tiden med hoftene og bena til Sirja Har fått nye instrukser av Jennie etter at jeg fikk tak i laseren. Det virker som det fungerer godt. Håper så inderlig at vi kan klare å få henne fin og sterk igjen 🙂 Beste lille Siraja Piraja Slikkepott ❤
For meg er det ikke noe sjakktrekk å planlegge for mye trening i januar og februar. Når man jobber på et regnskapskontor i en kommune, er det høysesong og årsavslutningen er et faktum. I år har det det blitt ekstra mye da vår eminente Regnskapsjef gjennom mange år har sluttet og noen av oss andre har fått tatt over hans oppgaver. Derfor jobber jeg fra 7 på morgenen til 7 på kvelden. Jeg har derfor bestemt meg for at i år skal jeg trene i helgene. Etter husvasken var gjort på morgenen, tok jeg med Effie og Zeda og jogget ca. 1 mil. Det var kaldt men kjempedeilig etterpå. Zelda var kjempefin å ha med, hun drar littegrann hele veien akkurat slik at båndet er stramt. Effie er litt mer pinglete , men i dag var hun faktisk foran hele veien hun også.
Etter at Vegard var med på stevne har jeg fått noen innspill på egentrening, og i morgen skal jeg teste ut noe av dette. Målet er først og fremst å bli lettere, det er jo den størst grunnen til at jeg trener 🙂 men så skal jeg også forsøke å bli raskere både fremover og bakover. Samt å jobbe med utholdenheten.
Hunden har ikke fått trent etter Langesund, for de kom hjem med diare og oppkast. Men til uken skal vi kjøre et par økter. Nå håper jeg det slutter å snø.
Legger inn noen bilder av Eli Beates lille Zelda… (skulle ønske hun var min :))
Midt på dagen på fredag kaster familien Sæther seg i bilen for å ta turen til Langesund eller nærmere bestemt Kragerø, hvor vi har leid en leilighet. Gps´n viser 44 mil og fremme ca. kl. 18.00. Men først skal vi innom i Elverum for å plukke opp kjæresten til Eli Beate som for første gang skal være med oss på tur 🙂 Det er mildt i været og turen går greit, men når vi kommer til Oslo så er det kø, kø, kø og atter kø. Og vi kommer på hvor heldige vi er som slipper dette til daglig. For langt inne i skogen hvor vi bor.. finnes ingen bilkø :-D.
Vi låser oss inn i leiligheten ca. kl 21.00 og blir positivt overrasket over standarden. Det er rent og pent, to soverom, et lite bad og kjøkken med allt utstyr og en fin sofakrok, i tillegg er det gratis tilgang til internett. Ingentig å klage på med andre ord. Det viser seg at Vegard, har vært nettopp her på en skoletur i 7.klasse, det var jo et nett treff 🙂
Lørdag står vi opp, koker kaffe, lufter hunder og spiser frokost. Første løpet til Effie er ikke før kl. 12.50 så vi har god tid. Jeg er ikke nervøs, men kjenner at spenningen bygger seg opp. Og når det er på tide for å dra til hallen, begynner skravla å gå. Det er et godt kjennetegn på at nervene begynner å komme. Eli Beate setter sine strenge øyne i meg og ber meg om å skjerpe egget 😉
Ungdommen nå til dags… Vegard skjønner i grunn ikke så mye av dette. Men han er aktiv langrennsløper så han vet hva konkurransenerver er .
Men så er det dags… Første løpet er agility og vi får en drømmestart. Et hopp, rett på balansen, rett frem og inn i en stjerne. Effies selvtillit vokser og hun løper som en gudinne.. Mønet flyr hun over, hopp på skjeiva og inn i en tunnell. Så kommer vippa som vi har trent en del på i det siste. Jeg glemmer i iveren å si bli, så hun flyr av den uten at den hadde tenkt å slå i bakken.
Hun har gjort det tidligere også så jeg bråbestemmer meg for å ta opp igjen den, og dermed så disker vi men skitt au. Det var kjempeartig allikevel.
Gorm, Eli Beate og Vegard er minst like glad som meg for at Effie var i farta så det måtte bare bli en bra helg.
Neste er hoppløpet, både Effie og jeg har godfølelsen så vi hiver oss i vei. Og hun løper som en drøm og vi vinner løpet og utklasser resten på tid, selv om vi kunne ha gjort ting mye bedre 🙂
Begge banen var kjempefine, det var Ronald von Straten som var dommer første dagen.
Andre dag var var det først hopp med Kirsten Bjørnelykke som dommer. Denne banen hadde en krevende start. Jeg har ikke trent på vanskelige starter, så da går det deretter. Effie har fortsatt fart i kroppen og hopper mye lengere enn jeg hadde beregnet, og jeg klarer da å klappe til henne for å få henne på hinder 3. hun skriker til og jeg blir satt ut men vi kommer oss videre. Det ble 10 feil og en 6.plass 🙂
Eli Beate hadde veldig lyst å gå et løp, så hun tar siste agilityløpet med Peter Holmberg som dommer. Her får Effie feltfeil, for hun er vant til at jeg bruker mye mere stemme og får derfor ikke riktig takt over balansen. Men ellers var løpet fint. Det ble en 3.plass med 10 feil.
Det som gleder mammahjertet mest er at Effie går uten å vise tegn til redsel, og at hun på alle løpene hadde best tid selv med feil. 🙂
Nå er det meg det står på. Jeg gleder meg til neste helg, da skal vi til Jenni for å trene.
Julenferien er over og vi har tatt fatt på et nytt år. Juletiden var en riktig kosetid med mor og far som tok seg bryet med å kjøre helt fra Nord Trøndelag. En tøff tur for et ektepar i 70 åra 🙂 Men nå har jeg verdens tøffeste mor, så det gikk bra 🙂 Thomas Valdemar kom også hjem fra Oslo og sammen med han kom Heidi. Til nyttårsfeiringen kom svoger med familie og da var julehelgen fullkommen.
Selv om huset var fullt av folk, fikk vi tid til å trene hundene. Vi er kjempeheldige, og har hallen 4 minutters kjøretur fra hjemme, og med + grader hele julehelgen var det duket for masse fin agilitytrening.
Thomas synes det var kjempegøy å gå med Todd, og det var gjensidig. Todd ble tørket støv av og han løp som om livet sto på spill :-D. Effie fikk også trent mye og hun blomstrer i trygge og kjente omgivelser, lille rare vennen min ❤
Eli Beate trener lek og morro med Zelda og hun elsker å være med i hallen. Hun løper etter de andre inn alle tunneller og er ikke redd for noe. Eli Beate har fått noe å glede seg til 🙂
Siraja er en historie helt for seg selv. Hun får behandling etter de beste instrukser av Jenni og vi har investert i en laser for hjemmebruk slik at vi kan behandle henne selv. Dessverre synes det fortsatt at hun ikke er helt ok i høyre bakbein. Men vi skal gjøre alt for at hun skal blir så bra som mulig.
Legger ved en liten filmsnutt fra en av treningene med Thomas og meg 🙂
(håper lyden er bortevekk)
Legger ved denne videoen av Petter Northug, Norges langrennskonge.
Dette er typisk Trønderhumor, og selv om han er fæl med svenske synes jeg dette er morro 🙂 tydelig at jeg er halvt trønder 😉
Sjumilsskogen´s Småtroll 